LOGGEN KYSTLAG ............. Tønsberg Kystkultursenter .............
Tønsberg: Berntine –  et seilende smil på 72 fot av Eivind Luthen

Tønsberg: Berntine – et seilende smil på 72 fot av Eivind Luthen

Berntine – 
et seilende smil p� 72 fot

skrevet av Eivind Luthen


Foto: Jørgen Kirsebom


Det var på nippet at Tønsberg endte opp
med å bli skuteløs, at sjøfartsbyen ble en havn uten 
master, historie og identitet. Uten
drømmer.


I så fall ville vi få en repetisjon av
middelalderbyens exit. Det siste rest etter denne forsvant i 1864. Jeg tenker
med vemodighet  på rivingen av
Mariakirken, siden den gang er kaupangen Tunsberg kun en fantasi, en historisk
epoke tapt for alltid, nå kun et tomrom.


Ishavskuta Berntine ex Havnøy ble berget i
siste øyeblikk. Gudskjelov. Den 118 år gamle galeasen  var til salgs, flere interessenter ville kjøpe
henne, men bypatrioter med Thorvald M. Haraldsen i spissen sørget for å skaffe
frem kjøpesummen slik at hun forble i Tønsberg.


Og rederiet Berntine AS så dagens lys.

Foto: J�rgen Kirsebom

Berntine er mye mer enn et gammelt fartøy,
hun er som flagget i rødt, hvitt og blått 
– en vårdag.


Hun er den maritime utgaven av
Slottsfjelltårnet og et landemerke på sjøen.


Tønsbergs sjøfartshistorie er eldre enn
byen, eldre enn vikingtid. Allerede de eldste bosetningene under jernalderen hadde primitive
farkoster utstyrt med duk. Et seilende folk har vi alltid vært, det ligger i
genene våre. Havet er vårt egentlige opphav. Det er Osebergskipet som er byens
logo fremfor noe, ikke kremmervekta, ikke plogen, ikke hvalharpunen.


Berntine har en lang og levende fortid,
hun er full av viktige fortellinger, om sjøfart. Om levd liv.


Hun er vakker, lukter godt av tjære,
beveger seg grasiøst, vekker alles beundring. Et seilende smil på 72 fot.


Galeasen rommer verdensfortellinger, hun
er summen av  flere tusen års
teknologiutvikling. Bygd med plank fra Syd-Amerika har hun pløyet bølgene
lengst i nord, mot «Ultima Thule». Hun har vært en arbeidsplass i isødet, den
gang kampen for tilværelsen var knallhard. Hun har fraktet selskinn og plank.
Og klippfisk, en gang Norges olje. Da hun het Havnøy seilte hun i en årrekke
med hundrevis av ungdommer, ga dem gode livsopplevelser, fikk dem å strekke seg
etter noe. På fjorden er hun en dronning som alle beundrer og bukker for.


Berntine er ikke en utgiftspost, hun har
ikke gått ut på dato, er ikke fremmed.


Ishavskuta Berntine er mye mer enn et
kulturminne, hun er også et «romskip» som tar oss med inn i fremtiden, til
ukjente havner, gir oss visjoner, kunnskap, et liv med innhold. Hun er økologi
på kjøl, båret frem av humanisme, mekanikk og
vindkraft.


Berntine bringer menneskene sammen, gamle
og unge, menn og kvinner, landkrabber og sjøulker.


Å drifte Berntine burde ikke være en
kampsak. Snarere en æresak. Å støtte 
rederiet med aksjer og medlemskap burde inngå som et moralsk imperativ
for enhver som hevder at Tønsberg er sted som betyr noe. Et viktig sted i
verden. La det ikke bare bli med vakre ord og floskler.


Jeg ønsker Berntine hell og lykke i årene
som kommer. Må hun få selskap av Osebergskipet II og Kysten, nyrenovert og med
dampen oppe!

Eivind Luthen

Lukk meny