Artikkelen stod elektronisk i Vestviken24.no.
Samler på gjenstander fra hjørnestensbedriften: – På det meste hadde rundt 2.000 mennesker sin arbeidsplass her, så dette angår mange
FORMIDLINGSGLEDE: Runar Tveiten og Laila Henriksen i Historisk gruppe ved Kystkultursenteret ønsker at flere skal få høre historiene fra Kaldnes. Foto: Lena Malnes. Story Lena Malnes.
Minner fra Kaldnes har fått sitt eget rom på Kystkultursenteret.
«Nå tutær’em på Kaldnes!» Og den tuta, den står i dag i andre etasje på Kystkultursenteret ved Kanalen, på Nøtterøy-siden. Gjennom store deler av skipsverftet Kaldnes’ tid ble det tutet ved arbeidets oppstart, til matpauser ved arbeidsdagens slutt. Lyden hørtes over hele Tønsberg og Kaldnes var en sentral del av byens identitet.
Gjenstanden er en av flere som er tatt vare på i «Kaldnesrommet» i den gamle bygningen fra 1700-tallet. Runar Tveiten og Laila Henriksen, to av ildsjelene i Historisk gruppe ved Kystkultursenteret, håper flere vil komme og ta del i den viktige industrihistorien.
– Verftet ble etablert i 1899, og har en lang historie. På det meste hadde rundt 2.000 mennesker sin arbeidsplass her, så dette angår mange, sier Henriksen.
Bladet «Kaldnes-blink»
Kaldnesrommet inneholder også generell industrihistorie fra Tønsberg. Her er Berganmeisen – som hadde sitt opphav i Tønsberg, en Solo-kasse, filmer fra Findus og mye annet.
Men tilbake til Kaldnes. Henriksen har gjennom lang tid samlet inn utgaver av bladet «Kaldnes-blink», som utkom første gang i 1953 og ble gitt ut to-fire ganger i året. Her kunne man lese om alle skipene som ble produsert, status for de ulike bedriftsidrettslagene, jubilanter, dødsfall og ellers stort og smått fra bedriften.
Vestfoldarkivet skal ha ett eksemplar, og Kaldnesrommet ett, av hvert eksemplar. Henriksen anslår at hun mangler cirka fem prosent for å ha fulle årganger fram til 1991 da bladet gikk inn.
Utstilling om velferdsgoder
En ny utstilling er under planlegging på Kaldnesrommet. Den skal handle om velferdsgodene arbeiderne hadde på verftet.
STOR ARBEIDSPLASS: Kaldnes mekaniske verft ble startet i 1899 som Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted. I over hundre år var verftet en hjørnestensbedrift i Tønsberg. Bildet er fra 1968. Foto: Fjellanger Widerøe AS
– Kaldnes hadde på mange måter funksjonen Nav har i dag. Med så mange ansatte, var det også plass til folk som kanskje ikke gjorde så mye. Men de hadde et sted å gå til, sier Tveiten.
Kaldnes hadde utstrakte velferdsordninger for sine ansatte. De bestod blant annet av en ferie- og kulturkasse, juletrefest, teaterturer, kantine, sykepenger, legekontor, pensjonistturer, voksenopplæring og forsikring. Dessuten var det et allsidig bedriftsidrettstilbud på Kaldnes med alle slags idretter, i tillegg til bridge og sjakk.
Vil ha historier og gjenstander
Henriksen og Tveiten vet mye om Kaldnes, men de vil gjerne vite mer.
– Har folk historier de ønsker å dele, eller gjenstander, kom med det. Vi ønsker oss også flere medlemmer i historiegruppa, sier Henriksen.
Søndag er krambua i første etasje vanligvis åpen, da passer det fint med besøk.
– Mange tror det er mest restaurering og snekring som pågår her på Kystkultursenteret, men det viktigste som skjer, er formidling av historie og kystkultur, sier Tveiten.
Vil ligge langs turstien
De ser begge fram til det blir en ordentlig tursti rundt hele kanalen, da vil senteret bli enda mer tilgjengelig. Henriksen forteller:
– Vi får stadig vekk folk innom , som kanskje kjører forbi hver eneste dag, men når de første gang stikker hodet inn, sier: «Oi! Var det sånn her!?»
